Når soldatene marsjerer – hva skjer egentlig i USA nå?

Innledning – personlig vinkel
Noe skurrer når man ser bildene fra Los Angeles: soldater i kampuniform patruljerer amerikanske gater, ikke for å hjelpe i en naturkatastrofe – men for å håndtere innbyggere. Det får meg til å stille spørsmålet: Hvor går grensen for maktbruk i et demokrati?

Bakgrunn – hva har skjedd?
President Donald Trump har beordret over 2 000 soldater fra National Guard og 700 marinesoldater til Los Angeles, etter store protester mot innvandringsrazziaer og ICE-operasjoner. Dette er gjort uten støtte fra delstaten California, og guvernør Gavin Newsom har kalt det både ulovlig og udemokratisk. Han har til og med saksøkt føderale myndigheter for å få stoppet deployeringen.
Ifølge Trump er dette et tiltak for å «beskytte føderale bygninger og ansatte mot opprør», men kritikere hevder at det hele er et politisk spill forkledd som sikkerhetstiltak.

Juridisk og politisk risiko
Trump viser til Insurrection Act og Title 10 i det amerikanske lovverket – lover som i visse unntakstilfeller tillater presidenten å bruke militære styrker mot sivile. Men dette er ytterst kontroversielt og har sjelden vært brukt.
Hvis denne utviklingen får fortsette, risikerer man at slike unntakslover blir normalisert som verktøy i hjemlig politikk. Flere juridiske eksperter har allerede reagert, og sammenligner situasjonen med autoritære tendenser vi har sett i andre land.

Hva sier de lokale myndighetene?
Politimyndighetene i Los Angeles (LAPD) har vært tilbakeholdne med å støtte avgjørelsen. De har uttalt at de har kontroll, og at de ikke ba om militær hjelp. Samtidig advarer de mot at tilstedeværelse av militært personell kan skape forvirring og økt spenning, heller enn å roe situasjonen.
Guvernør Gavin Newsom har reagert kraftig:
«Dette er et uhørt og direkte angrep på vår delstat og våre verdier. Vi vil ikke la en president omgå loven for å skremme sine egne innbyggere.»

Min vurdering
Som observatør – og som en som er oppriktig bekymret for hvordan demokratiske prinsipper kan uthules – er det vanskelig å se dette som noe annet enn et maktdemonstrasjon. Når en president sender militære styrker inn i en stat uten at den ønsker det, og attpåtil gjør det mot fredelige demonstranter som protesterer mot innvandringspolitikk – da trår man over en grense som burde være hellig i et liberalt demokrati.
Dette minner mer om bilder vi forbinder med autoritære regimer enn med det USA liker å kalle "verdens ledende demokrati".

Det politiske spillet bak kulissene
California har reagert kraftig. Guvernør Gavin Newsom beskriver handlingen som et "uhørt og direkte angrep på vår delstat og våre verdier." Ifølge VG gikk Trump utenom både guvernøren og delstatens myndigheter, og ga en føderal ordre direkte til militæret.
Det setter presedens: Hvis dette går upåtalt hen, kan enhver fremtidig president gjøre det samme – ikke bare for å håndtere kriser, men også for å kvele politisk motstand.
Dette skjer i en valgkamp-periode. Noen hevder at Trump bevisst forsøker å fremprovosere uro for så å fremstå som "lovens og ordenens mann". En klassisk politisk taktikk, men med fare for å undergrave tillit, rettigheter og stabilitet.

Grunnsteinen som vakler
I USA er maktfordeling og delstatssuverenitet en grunnstein. Når presidenten griper inn med soldater – uten støtte fra de folkevalgte i delstaten – rokker han ved denne balansen. Det burde vekke uro ikke bare blant demokrater, men også konservative som historisk har vært sterke forsvarere av begrenset føderal makt.

Hva skjer nå?
Det juridiske slaget er i gang – og det politiske presset øker. Men faren er at selve normalen forskyves. Hvis dette får skje én gang uten konsekvens, kan det skje igjen. Neste gang kanskje med større styrker, i flere stater, med flere rettigheter satt til side "for sikkerheten sin skyld".

Min oppfordring
Vi må være våkne. Ikke bare amerikanere – men vi som tror på demokrati, rettsstat og sivile friheter. Når soldater marsjerer i gatene mot folket, er det et tegn vi må ta på alvor – uansett hvor det skjer.